It’s My Life

Ikke étt negativt ord ymtet om girlpower, men jeg skal ha meg frabedt at «It’s My Life» reduseres til en selvbevisst kampsang for oppstarnasige tenåringsjenter. «It’s My Life» er ikke girlpower. Nok sagt om det.

Hentet fra Talk Talks andre studioalbum tilhører «It’s My Life» de første, forsiktige stegene i retning av en mer kompleks kurs for bandet. Tim Friese-Greene innledet her sitt skyggemedlemsskap i Talk Talk, som multi-instrumentalist, arrangør, produsent og låtskriver ble han ved siden av Mark Hollis den viktigste enkeltpersonen for bandets utvikling. Begrepet ‘kompleks’ er selvsagt ikke en korrekt beskrivelse av komposisjonen «It’s My Life», vi snakker om et band og en låt som fortsatt opererer innenfor pur, refrengorientert popmusikk. Det er «It’s My Life»s arrangement som antyder en dypere, modnere retning.

Har du hørt The Future Sound Of Londons album «Lifeforms»? Et ambient, elektronisk album som i utgangspunktet ikke har noe som helst med Talk Talk anno 1984 å gjøre. «Lifeforms» frembringer gjennom elektroniske virkemidler forbløffende organiske, pulserende stemninger. Det rasler i krattet, fugler slår med vingene, planter slår ut i full blomst – lyder av levende, pustende natur.

«It’s My Life»s arrangement har underliggende bruddstykker av tilsvarende stemninger, i samspill med Hollis’ skjøre, sørgmodige vokal og viljesterke, optimistiske tekstlinjer blir sluttsummen et av de varmeste, mest forførende stykker popmusikk på denne siden av eden. «It’s My Life» er for fin, for oppriktig og for genuin til at overfladiske hitlistejegere bør få lov til å stjele den fra Talk Talk sånn helt uten videre.

Ved utgivelse i januar 1984 oppnådde «It’s My Life» ikke mer enn en latterlig 46. plass på den engelske singlelisten. En remix i mai 1990 fikk en penere skjebne med 13. plass som høyeste plassering.

(EMI, 7″ 1984)