Encyclopedia of 80s Music

Colin Larkin, The Virgin Encyclopedia Of 80s Music
Virgin Books Ltd, 543s., 2003

Gode oppslagsverk kan man aldri få for mange av, ikke minst fordi det 100% komplette oppslagsverk neppe eksisterer. Løsningen for den uhelbredelige faktomanen er derfor å benytte flere kilder som kan utfylle hverandre.

«The Virgin Encyclopedia Of 80s Music» er del av en større bokserie som inkluderer tilsvarende bøker for 50-tallet, 60-tallet osv., foruten en rekke bind med fokus på definerte sjangere som Indie, New Wave, Heavy Rock, Jazz, Dance Music med flere. Som autoritative og etterrettelige faktakilder tilhører disse bøkene de aller beste på markedet.

«The Virgin Encyclopedia Of 80s Music» inneholder artistbiografier med tilhørende diskografier (komplette hva gjelder offisielle studioalbum, et selektivt utvalg hva gjelder samlealbum) samt oversikt over videoutgivelser og bøker tilknyttet artist / band. Biografiene er kortfattede men detaljerte, og inkluderer essensiell informasjon som bandbesetning, fødenavn / -sted og fødselsdato for de aktuelle musikerne. Informasjonen presenteres stort sett med en nøytral og litt tørr tone, noe som bare er med på å understreke bokens vekt på å være en rent faktaorientert utgivelse.

I tillegg til artister og band er det gitt plass for oppslag om sentrale plateselskaper (f.eks. Factory og Mute), magasiner (f.eks. Q Magazine), trender (f.eks. New Romantics, NWOBHM), produsenter (f.eks. Martin Hannett, Steve Lillywhite) og store begivenheter som Live Aid. En detaljert og god indeks på snaue tredve sider gjør det enkelt å finne frem.

Det er ikke oppført hvor mange oppslag verket inneholder – og ikke har jeg giddet å telle over – , men jeg vil anslå at antallet ligger et sted i underkant av 1200. Har man i minne at «The Virgin Encyclopedia Of 80s Music» dekker 80-tallets pop og rock på bred front og inkluderer alt fra The Butthole Surfers til Yazoo og John Cambell til Iron Maiden, innebærer ca. 1200 oppslag at langt fra alle artister man vil forvente å finne er inkluderte. Mange mindre kjente artister er ikke funnet verdige en plass, og siden dette er et oppslagsverk av britisk opprinnelse – som så mange andre tilsvarende – , går det først og fremst ut over ikke-britiske artister.

Duran Duran har fått sitt oppslag og gliser fett over dét

Jeg er sikkert ikke alene om å ha en privat sjekkliste for å undersøke hvor grundig et gitt oppslagsverk egentlig er. I sammenheng åttitall gjør jeg gjerne stikkprøver på lite aktede artister som Indochine, Nena, Real Life, Mental As Anything, Sandra, Fiction Factory og en rekke andre for å kontrollere hvor altomfattende boken er. Ikke overraskende er ingen av de nevnte artistene inkludert i «The Virgin Encyclopedia Of 80s Music». På den annen side så er personlige favoritter av den mer marginale arten som Men Without Hats, The Fleshtones og It’s Immaterial viet oppmerksomhet. Ellers kan man forundre – eventuelt forargre – seg over underlige utslag som f.eks. at Stan Ridgway fremheves som sentral i historien om Wall Of Voodoo, men selv frarøves et oppslag i kraft av rollen som soloartist.

For øvrig er det verdt å legge merke til at boken ikke er spesielt konsekvent i vurderingen av hvilke artister med opphav før 1980 som hører inn under 80-tallet. For eksempel er Genesis inkludert (som rett og riktig er med tanke på bandets store suksess på 80-tallet), mens artister som Queen og David Bowie er utelatt. Hvilket betyr at mange vil erfare at de også må investere i «The Virgin Encyclopedia Of 70s Music» for å få svar på alt de søker.

Faktamessig er det – etter min fattige evne – svært lite å arrestere «The Virgin Encyclopedia Of 80s Music» på, og på bakgrunn av innholdets etterrettelighet utgjør boken et sikkert kjøp. Jeg kunne muligens ønsket meg mer detaljerte diskografier, men til det har man jo alltids de uvurderlige mursteinene «The Great Rock Discography» og «The Great Indie Discography». Det eneste alvorlige ankepunktet mot «The Virgin Encyclopedia Of 80s Music» blir derfor antallet oppslag, som med fordel kunne vært langt flere. Med et par hundre sider til ville dette vært et suverent oppslagsverk, slik det er nå blir det ‘bare’ veldig bra.