The Lifeboat Party

Kid Creole And The Coconuts, Doppelganger
Island, lp 1983
Omtale basert på reissue, Universal, cd 2002

Uavhengig av epoker eller dominerende sjangere så vil det alltid finnes artister som vekker interesse og oppnår suksess på tvers av samtidens strømninger. Amerikanske Kid Creole – aka August Darnell – er en slik artist, som med musikalske idéer litt på sidesporet av sin samtid opplevde kommersiell suksess i årene 1981 til 1983.

Kid Creoles coctail bestod av ulike deler storbandjazz, calypso, rhumba, soul, og ikke minst store mengder popforståelse. For selv om musikken inneholdt mange ulike elementer, som nær sagt alle kikket bakover med et stort, romantisk blikk til den gang da kinofilm var i svart/hvitt og Elvis fortsatt var lastebilsjåfør, så forstod Creole og hans medmusikanter å gi musikken et tilstrekkelig tidsriktig preg.

«Doppelganger» er del tre i en ganske løs fortelling om Creoles jakt på sin tapte drømmekvinne Mimi, en fortelling som ble innledet på «Fresh Fruit In Foreign Places» (1981) og videreført på «Tropical Gangsters» (1982).

Albumets tre første spor oppsummerer på mange måter bandets musikalske plattform. Storbandpregede «The Lifeboat Party» ønsker velkommen til fest, og den swinger og groover infernalsk. Påfølgende «Underachiever» er Kid Creole på sitt mest solskinns- og nynnevennlig, laidback popmusikk med fundament i latinske rytmer. Med «If You Wanna Be Happy» fremvises deres aller mest tilgjengelige side – en åpenlys invitasjon til allsang for alle mellom 5 og 95. «If You Wanna Be Happy» er nesten irriterende fengende, irriterende fordi den alt i alt er ganske dum – nesten som Banana Airlines i et heldig øyeblikk med andre ord. Men jeg liker den lell.

Faller albumets tre første spor i smak er det bare å henge med videre, for «Doppelganger» består av tolv spor som alle innehar sterke pop- og partykvaliteter. 60s-pastisjen «Distractions» for eksempel, hvor de tre yndige The Coconuts gjør blid jentepop av et kaliber som Bananarama oppnådde i sine aller beste øyeblikk. Overlegne, pianotrillende «Call Me The Entertainer» er dog min soleklare favoritt på «Doppelganger». Den kunne vært et perfekt akkompagnement til Roger Rabbit eller The Mask, men det er lyden av cool cat Kid Creole som i overdimensjonert Zoot-dress og hatten på snei knipser og spankulerer over scenen – überkul! Andre sterke kort er «Bongo Eddie’s Lament» og «The Seven Year Itch», førstnevnte med et hint av Harry Belafonte i hjørnet, mens «The Seven Year Itch» slutter ringen og avrunder albumet slik det ble innledet; med full blåserrekke og storbandfeeling.

Der «Tropical Gangsters» (1982) ble en overveldende salgssuksess for Kid Creole And The Coconuts, ble «Doppelganger» en tilsvarende skuffelse i forhold til salgstall. Blant britiske kritikere hadde Kid Creole blitt noe av en yndling i løpet av det foregående året, men ved utgivelsen av «Doppelganger» vendte mange av de samme kritikerne tommelen ned. Rent musikalsk er det ganske uforståelig, for «Doppelganger» står ikke noe tilbake for de to foregående albumene. At publikum og media generelt mistet noe av interessen var imidlertid temmelig forutsigbart. Bandets musikk og image var – og er – lett å like, men det er noe veldig ‘this year’s thing’ over konseptet Kid Creole And The Coconuts; det varer ett år eller to, og deretter vender det store publikummet interessen mot nye fenomener.

Musikken til Kid Creole And The Coconuts står seg imidlertid godt mot tidens tann, og «Doppelganger» er fortsatt å regne som et underholdende og fengende album. Det har kanskje et noe begrenset bruksområde, men når solen setter seg fast litt høyere på himmelen og det nærmer seg tid for å blåse støv av grillen; da gjør «Doppelganger» nytten som et smittende soundtrack til fine sommerkvelder.

TRACKS

The Lifeboat Party / Underachiever / If You Wanna Be Happy / Distractions / Survivors / Call Me The Entertainer / There’s Something Wrong In Paradise / It’s A Wonderful Life / Bongo Eddie’s Lament / Broadway Rhythm / Back In The Field Again / The Seven Year Itch + BONUS: Fireside Story / There’s Something Wrong In Paradise (12″ Mix) / Don’t Take My Coconuts

Produsert av August Darnell