The Chauffeur

Duran Duran, Rio
EMI, lp 1982

«Rio» som album har for meg alltid stått som selve definisjonen på begrepet og bevegelsen new romantics, det til tross for at det ble utgitt helt på tampen av levetiden til nevnte scene. Det kvalitative og kommersielle klimakset for en i utgangspunktet rett snever bevegelse, overfladisk og pyntesyk med candyfloss i fleng men likefullt akk så uimotståelig.

Dette er et album som kommer i fine farger og med få andre ambisjoner enn å underholde, men som gjør det med stil, eleganse og udiskutable talenter for den gode melodi. Albumet befinner seg ikke veldig langt fra det lydbildet som ble introdusert med debutalbumet «Duran Duran» (1981), men det er noe varmere og mindre kjølig elektronisk enn sin forgjenger. Med andre ord velprodusert og glossy pop med enkelte tilsnitt av hvit funk.

Duran Duran har alltid hatt en god – og kanskje noe underkjent – bassist i John Taylor, og det er hans vibrerende bass i samspill med Rhodes’ svale keyboardtepper og Le Bons stemme som utgjør kjernen av bandets lydbilde. Bare hør den flotte «New Religion» bevis på hvordan disse tre alltid har preget bandet, og da ikke minst på de i utgangspunktet mer ‘anonyme’ albumsporene. I det hele tatt tror jeg mange av de som ikke kjenner annet av bandet enn hitsinglene, vil bli overrasket over hvor vitalt og potent både albumet og bandet som helhet fremstår.

Så lenge albumet kan skilte med to av mine største favoritter signert Duran Duran – tittelsporet samt «Save A Prayer» – så er mitt grunnlag for et godt popalbum allerede langt på vei i ferd med å oppfylles. Men i tillegg til disse kan allerede nevnte «New Religion» samt «My Own Way» og uendelig besnærende «The Chauffeur» uten vansker arkiveres som høyst minneverdige kutt. De avsluttende «Save A Prayer» og «The Chauffeur» oppleves som en sammensluttet helhet, som to mer dempede og stillfarne spor enn det øvrige av albumet. Den glidende overgangen mellom de to sporene skaper en dvelende, langvarig stemning, som svøper seg rundt deg mens du betrakter solen som går ned i horisonten.

Rundt og etter utgivelsen av «Rio» ble Duran Duran et av klodens mest populære band blant den yngre garde av platekjøpere. Godt hjulpet av påkostede videoer tatt opp i eksotiske hjørner av verden ble både nevnte «Rio» og «Save A Prayer» samt «Hungry Like The Wolf» store hits og medførte at bandet slo gjennom til et mainstream publikum fjernt fra den opprinnelige new romantics bevegelsen.»Rio» er ganske enkelt et uhyre dyktig gjennomført popalbum, som skreddersydd for din neste tur til varmere breddegrader, og så utvilsomt modent for langt større anerkjennelse enn hva det i dag nyter.

TRACKS

Rio / My Own Way / Lonely In Your Nightmare / Hungry Like The Wolf / Hold Back The Rain / New Religion / Last Chance On The Stairway / Save A Prayer / The Chauffeur

Produsert av Colin Thurston