Rhythm of Youth

Men Without Hats, Rhythm Of Youth
Statik, lp 1982

Ber man en tilfeldig person liste opp markante band fra Canada, vil det som oftest resultere i en ganske kort liste. Hvilket er noe underlig med tanke på Canadas nære beliggenhet både kulturelt og geografisk til det store amerikanske platemarkedet.

Mange vil sikkert protestere med hensyn til at Men Without Hats fortjener å betegnes som et markant band, men faktum er nå en gang at bandets første album resulterte i høyst akseptabel kommersiell suksess. Kvartetten fra Montreal, Quebec befinner seg musikalsk innenfor synthpopsjangeren, en sjanger som — i det minste i kommersiell henseende — var sterkt dominert av samtidens britiske band og artister. At bandet kom fra andre kanter av kloden enn Sheffield, Manchester eller London medførte at de utviklet et noe annerledes sound, selv om virkemidlene stort sett var de samme som hos sine britiske frender.

Men Without Hats føles varmere og vennligere, frigjort fra innflytelse av kontinentale rytmemønstre (les: Kraftwerk, D.A.F. o.l.) eller strømlinjeformet, elektronisk kulde. «Rhythm Of Youth» — som er deres debutalbum — er lyden av varm, dansbar, leken og romantisk pop — en slags hobbitpop, om du vil. For selve lydbildet, som foruten keyboards og synth også inkluderer moderate mengder gitar og perkusjon, så er det nok vokalist Ivan Doroschuks kraftige og malmfulle røst som er den viktigste enkeltårsaken til at Men Without Hats skiller seg ut fra mange sammenlignbare band. Doroschuk har en ganske ‘voksen’ stemme som står i sterk og effektiv kontrast til musikkens og tekstenes mer ‘barnlige’ uttrykk.

«The Safety Dance» var enkeltlåten som gjorde Men Without Hats til et navn for massene, og det er en låt som mange har et bevisst eller ubevisst forhold til. Den er blant 80–tallets mest kjente låter innen sin genre, selv de som aldri kan huske å ha hørt navnet Men Without Hats nikker med hodet og vrikker hoften i gjenkjennede glede over tonene av «The Safety Dance». At bandet aldri klarte å følge opp låten salgsmessig — som etter min mening skyldes at bandet hadde et ytre og (manglende) image som gjorde at de ikke var videre gangbare som posterstars for den yngste generasjon — betyr imidlertid ikke at albumet, eller senere album for den saks skyld, mangler andre potensielle schlägers.

De mest åpenbare hitkandidatene kommer i form av de to andre singlesporene, «I Got The Message» og «Living In China». Begge disse er kjappe, medrivende og hyperenkle låter med stort hitpotensiale, ikke minst er den powerpop–lydende «Living In China» med sitt en–fingers ping–pong–tema og allsangrefreng en lystig partytiger. Apropos singler, så ble «I Like» også utgitt som single, men da kun i USA og Canada. Det finnes også en senere utgave av albumet som inkluderer en femte single i «Antarctica». Min personlige favoritt på albumet, og trolig favoritt med bandet alt sett under ett, er nettopp «I Like» – kontrollert, gyngende pop med en fantastisk flyt og et vagt vokalekko som ytterligere forsterker Doroschuks stemme.

Bandet besitter dog andre sider enn de rent poporgasmiske øyeblikk, så som dramatiske «Ideas For Walls» eller den mer komplekse «The Great Ones Remember». Sistnevnte lider i ettertid under et noe veikt og utdatert arrangement, men det klarer likevel ikke å skjule komposisjonens kvaliteter. Som en sjarmerende, sensuell pustepause finner franskpråklige «Cocoricci (Le Tango Des Voleurs)» sin plass som et eksempel på bandets evne til å variere eget uttrykk uten at det fremstår som påtatt eller løsrevet fra helheten.

«Rhythm Of Youth» er et variert og sympatisk album preget av til dels veldig sterke låter i kombinasjon med en befriende uhøytidelig tone. Albumet fortjener så absolutt å huskes for mer enn bare «The Safety Dance», men tilgjengeligheten til både dette og senere album er ikke spesielt god. En god løsning kan være (den noe underlig titulerte) «The Very Best Of» (CMC, 1997) som samler brorparten av sporene fra bandets to første album — hvilket altså vil si «Rhythm Of Youth» + «Folk Of The Eighties (Part III)» (1984) — samt noen enkeltspor fra singler og EP’er fra samme periode; noe som samlet gir solid valuta for lommepengene.

TRACKS

Ban The Game / Living In China / The Great Ones Remember / I Got The Message / Cocoricci (Le Tango Des Voleurs) / The Safety Dance / Ideas For Walls / Things In My Life / I Like / The Great Ones Remember (reprise)

Produsert av Marc Durand