Monument

Ultravox, Monument – The Soundtrack
Chrysalis, lp 1983
Omtale basert på reissue, EMI Gold, cd 1996

«Monument – The Soundtrack» favner et konsertopptak fra Hammersmith Odeon i desember 1982 i forbindelse med turnéen til promotering for «Quartet». Opprinnelig ble platen utgitt som en mini-lp med kun seks spor, på EMI Golds nyutgivelse er «Visions In Blue» og «Passing Strangers» inkludert og plassert på deres opprinnelige steder i konserten.

Det ble gjort opptak av hele konserten, men det øvrige materialet forefinnes kun som en rå mikstape – hvilket innebærer at lydkvaliteten er for dårlig til å forsvare utgivelse. Derfor er disse sporene hva ettertiden må nøye seg med. Albumet lagerføres fortsatt som 6-spors variant av enkelte forhandlere, så dersom det ønskes valuta for pengene bør man gå for nyutgivelsen på EMI Gold.

Når sant skal sies er det kun syv av sporene på albumet som er live, «Monument» – opprinnelig en instrumental b-side på singelen «Hymn» – er i studioopptak og innleder albumet med en pompøs tone som står godt til det monumentale scenedesignet satt i system av Peter Saville. Livesporene viser et skjerpet og samspilt band som gjennomfører låtene med stor selvsikkerhet, men livefremføringene tilfører ikke de originale versjonene stort; til det legger Ultravox seg altfor tett opp til studioversjonene.

Det eneste stedet hvor bandet virkelig slår seg løs og leker litt med materialet er ved avslutningen av «The Voice», hvor samtlige fire dundrer løs på trommer og skaper lyd som gir inntrykk av noe spontant. Dog, spontant er det selvsagt ikke; klimakset på «The Voice» er vel innøvd og var et høydepunkt under bandets konserter gjennom flere år. «The Voice» er i det hele tatt den av titlene på albumet som skaper den beste livefølelsen. Det er ellers relativt lite å høre til publikum mellom sporene, men her presenterer Ure bandet midtveis i låten, det gjøres plass til en Moog-solo før de avsluttende trommene dundrer inn; i det hele tatt skapes det en stemning som resten av albumet ikke klarer å følge opp.

«Passing Strangers» og «Mine For Life» har imidlertid noe av den samme svette livefølelsen; dog uten å ta det helt ut. Platens svakeste kort er faktisk avsluttende «Hymn», i tillegg til at den lyder direkte sur i flere sekvenser (noe som trolig skyldes tape / opptak), peser bandet hakket for mye og mister med det mye av låtens opprinnelige popstyrke.

Generelt imponerer Ure med klar og sterk vokal hele albumet gjennom (selv de høye tonene på «Vienna» klarer han å komme gjennom på meget respektabelt vis), og viser i denne livesituasjonen hvor uhyre viktig han var som frontfigur for bandet.

Alt i alt er «Monument – The Soundtrack» et greit snapshot av Ultravox da de stod på høyden av deres popularitet, men det er vanskelig å fri seg fra tanken om at et konsertopptak fra ‘Set Movements’, turneén i forbindelse med «Lament» (1984), trolig ville vist et liveband med større spennvidde og tyngde enn hva dette albumet viser. Som Ultravox’ eneste offisielle livedokument fra storhetsperioden kommer «Monument – The Soundtrack» noe til kort med hensyn til omfang og kvalitet.

TRACKS

Monument / Reap The Wild Wind / Visions In Blue / The Voice / Vienna / Passing Strangers / Mine For Life / Hymn

Produsert av John Hudson