Secrets, Reflections
The Human League, Secrets
Papillion, cd 2001
«Secrets» er ikke blant de album jeg har løpt ned butikker for å finne, og det ikke helt uten grunn. Det er tross alt begrenset hva man kan forvente seg av The Human League anno det 21ste århundret, og «Secrets» bekrefter dessverre den antagelsen.
Selv om Oakeys distinkte stemme fortsatt er intakt og lydbildet gjennomgående er sympatisk retro og trofast til bandets gamle formel, så klarer ikke dét å skjule det faktum at dette albumet består av en samling lite pirrende låter. Det begynner ikke så rett galt, både «All I Ever Wanted» og «Love Me Madly?» er akseptabelt nynneverdige poplåter, men derfra og ut er det grovt sett bare tomme fakter og den hule, spinkle, lyden av ikke-låter.
Ingen gode refrenger, ingen hektende rytmer, ingen tegn på nye tanker. Ok, jeg skal være snill og er villig til å strekke meg til å mene at «The Snake» er en trivelig låt med et ganske oppdatert lydbilde type lounge pop, samt at «Reflections» muligens kan ha noe for seg. Men det er det hele.
Det er vel og bra å benytte seg av enkle virkemidler og et etablert sound, men det må fylles med et minstemål av melodierDe korte instrumentale snuttene som binder sporene sammen utgjør ingen mening annet enn å gi albumet et pretensiøst ferniss, og bare understreker i hvilken grad Oakey er tom for idéer. Det er vel og bra å benytte seg av enkle virkemidler og et etablert sound, men det må fylles med et minstemål av melodier for å rettferdiggjøre utgivelse. Det eneste som fortsatt påminner om hva bandet en gang kunne er Oakeys stemme og den særpregede vekselvokalen mellom ham og Joanne og Susan; men den påminnelsen gjør det egentlig bare enda tydeligere hvor lenge det er siden The Human League var et relevant navn.
Mange vil vel si det neppe er noen overraskelse at The Human League anno 2001 fremstår som overflødig, det er tross alt drøye tyve år siden «Dare» og de har strengt tatt ikke laget direkte rystende god musikk siden cirka da. Jeg har da heller ikke gjort meg forhåpninger om større musikalske åpenbaringer fra Oakey & Co., men jeg hadde håpet at de fortsatt kunne hatt noe av sin popteft intakt.
Oakey har ingen flinke lekekamerater igjen, det bør han ta konsekvensen av da det er åpenlyst at han ikke klarer seg særlig bra på egenhånd. Oakey for pensjonist. Nå.
TRACKS
All I Ever Wanted / Nervous / Love Me Madly? / Shameless / 122.3 BMP / Never Give Your Heart / Ran / The Snake / Ringinglow / Liar / Lament / Reflections / Brute / Sin City / Release / You’ll Be Sorry
Produsert av Toy
