I Threw A Brick

U2, October
Island, lp 1981

«October» er et ofte oversett album i U2s katalog, utgitt mellom deres bejublede debut «Boy» (1980) og det større gjennombruddet med «War» (1983) som det er. Noe som er rett så urettferdig enn så lenge «October» dokumenterer U2s overgang fra unge gutter til voksne menn.

Albumet preges av langt større ettertenksomhet og personlig inderlighet enn det blindt ungdommelig opprørske «Boy», det er dessuten U2s kanskje mest ‘irske’ album og innehar i mine ører en udefinerbar tidsstemning fra Irland på det tidlige 80-tall. Et Irland U2 snart skulle komme til å forlate til fordel for en større, global, arena.

Med unntak for Adam Clayton var alle i bandet troende på denne tiden, og albumet er preget av bibelske bilder og en bekjennelse av tro, men også tvil. Det gjøres likevel på en diskret måte som forsikrer at ingen ville finne på å katalogisere U2 som et ‘kristent band’. På samme måte som bandet senere gjorde seg til talsmenn for globale politiske anliggender uten å fremstå som fanatikere, behandler de her religion på allmenngyldig vis. Det mest oppsiktsvekkende i den forbindelse er egentlig bare hvor voksne de fremstår, i tanke og tone.

Lydbildet er utviklet og forfinet sammenlignet med «Boy» og dets mer rufsete uttrykk, keyboards spiller en større rolle og tempovariasjonene har blitt langt mer omfattende. Store deler av albumet beveger seg i sobert eller seigt tempo, et element som gjør at Bono får brukt stemmen på en langt mer variert måte og vokser stort som vokalist. The Edge finsliper sin teknikk og er fra og med dette albumet å regne som en av sin tids mest særpregede gitarister.

Det musikalske raseriet er til tross for større variasjon likevel til stede i rikt monn, U2 befinner seg med «October» fortsatt i postpunkens tonelandskap. Hør f.eks. «Fire» og «Is That All?», og den jublende «Gloria» viser for første gang U2s evner til å komponere allsangvennlige rockhymner av virkelig klasse. De mer dempede titlene, som «I Threw A Brick Through A Window», «Stranger In A Strange Land», «Tomorrow» og den vare «October», er dog favoritter som sterkt bidrar til at «October» oppleves som en plate det stadig er verdt å vende tilbake til.

«October» er et helhetlig, jevnt album som budbringer et ærlig om enn naivt budskap, milevis fra stadiontilværelsen bandet senere skulle komme til å oppleve. Det er – alderen på musikerne tatt i betrakting – et modent album, og det er en plate som i langt sterkere grad enn «Boy» gir beskjed om at U2 var noe mer enn bare nok et av mange blaff i mengden av new wavers og postpunks.

TRACKS

Gloria / I Fall Down / I Threw A Brick Through A Window / Rejoice / Fire / Tomorrow / October / With A Shout / Stranger In A Strange Land / Scarlet / Is That All?

Produsert av Steve Lillywhite