Happy Families
Blancmange, Happy Families
London, lp 1982
Blancmange var et av de mange navn innen sjangeren synthpop som poppet opp som paddehatter i Storbritannia i årene 1980-83. I likhet med enkelte av sine andre, og kanskje mer markerte, samtidige som opererte innenfor samme felt, så maktet også duoen Blancmange å tilføre den lille touchen av egenart som gjør at de fortsatt fortjener noen runder på platespilleren.
Selv om utgangspunktet er synthpop så markerte Blancmange personlighet ved å inkludere østlige instrumenter, et særpreg som skulle bli langt tydeligere på senere album enn hva tilfellet er på «Happy Families» – men allerede her er sitar og tablas ingredienser på flere av sporene. Neil Arthurs vokal har dessuten lånt mer enn ett triks fra David Byrne, og fremstår både levende, engasjert og tidvis desperat anspent.
«Happy Families» inneholder ti spor som alle besitter enten kommersiell appell eller kraft i form av repetiv, suggerende artpopGode album skapes dog av gode komposisjoner, og «Happy Families» inneholder ti spor som alle besitter enten kommersiell appell eller kraft i form av repetiv, suggerende artpop. «Living On The Ceiling» (#7. i England) og «Waves» (#10. i England) var to høyst fortjente hits hentet fra albumet. Den første er en vibrerende, heftige poplåt for dansegulvet med små antydninger til østlig mystikk; den andre er en dramatisk, pompøs ballade som ikke skammer seg over å være lidenskapelig. Kutt som «I Can’t Explain» og «Feel Me» er mindre umiddelbare, rytmiske, repetive og pågående med en nesten hysterisk vokal på topp.
Motstykket til disse er de mer dempede sporene som nevnte «Waves» samt vakre «I’ve Seen The Word», «Cruel» og instrumentalen «Sad Day». Frigjort fra alle pretensjoner og ambisjoner om å være MER enn bare pop er dog Blancmange også i stand til å gjøre erketypisk, hyperfengende synthpop som i uimotståelige «Kind». Albumets aller beste spor kommer likevel med avsluttende «God’s Kitchen», spastisk, groovy, urimelig medrivende – David Byrne ville neppe klart å forholde seg rolig i dressen dersom han hadde lyttet.
På tross av duoens særere tilbøyeligheter kan plateomslagets upretensiøse og fargeglade uttrykk gjerne stå som et godt bilde på albumets stemning – popmusikk med misjon om å glede, men som likevel har det lille ekstra, overraskende momentet på lur.
TRACKS
I Can’t Explain / Feel Me / I’ve Seen The Word / Wasted / Living On The Ceiling / Waves / Kind / Sad Day / Cruel / God’s Kitchen
Produsert av Mike Howlett
